Østre Moland

I vest-Agder, nærmere bestemt Østre Moland
Ble min farmors far, født 29.08.1886, altså min oldefar.
Hans navn var Johannes Adolf Johannessen. Han var sjømann hele sitt
voksne liv, med kun noen få år på Hurum dynamitt fabrikk.
Han giftet seg med Randi Anine i Kristiansand, 18.07.1908 og ble etterhvert far til åtte barn.
Han selv var nummer tre i en søskenflokk på åtte. Den eldste broren døde tidlig,
nummer to emigrerte til Amerika og ankom New York 21 mars 1903.
Johannes var en nevenyttig mann og kunne lage det meste ut av lite
sier de som kjente han. Jeg møtte han aldri, han døde i 1968.
Et snaut år før jeg ble født.
Johannes ble født på en, antagelig husmannsplass med navnet Løkkebergskaaret.
Dette var en plass under gården Hafstad, etter det jeg har forstått til nå.

Etter iherdig leting har jeg funnet ut at flere generasjoner av min (Johannes) familie har bodd på samme plassen, Løkkebergskaaret.
Bare det var jo veldig artig, siden mange av anene mine på andre grener har forflyttet seg en god del.

Vel, tilbake til Løkkebergskaaret, Hafstad. Til nå har jeg funnet min 4 x tipp oldefar, 4 x tipp oldemor med barn og 5 x tipp oldefar.
Så får jeg vel nevne navnene på "tippene" også.
4 x tipp oldefar het Christopher Jonasen født ca 1753
4 x tipp oldemor het Karen Olsdatter født ca 1748
5x tipp oldefar het Jonas Christophersen født ca 1719 (far til Christopher Jonasen) hvorfor det står ca, er fordi jeg foreløpig ikke har lett mer grundig her..

Så var jeg nesten ved poenget. Kirker og kirkegårder er fasinerende.
Det har det vært fra jeg var liten. Antagelig er det fordi det fra gammelt av
har vært en naturlig møteplass og en endestasjon. Men mange slags begivenheter
har funnet sted ved og i kirken. Man kan gå inn i en kirke og la fantasien løpe.
Man får ro og rom til å tenke.


på vei til Dyreparken i Kristiansand ble det mulighet for en stopp på
Østre Moland kirke. En vakker kirke ved Molandsvannet.






Austre Moland er kjent som kirkested helt fra middelalderen. I slutten av 1300 tallet er det nevnt i skriftelige kilder. Fra begynnelsen av 1600 tallet har man opplysninger om inventar og inntekter.
Rundt 1630 tyder det på at myndighetene har foretatt en befaring av kirkene i distriktet og funnet flere "brøstefeldige" deriblandt Austre Moland. Det ble pålegg om utbedringer.

I 1660 finner man i regnskapet for kirken at den får ny bust. dvs mønepanne, laget av en tømmerstokk. Busten var 26 alen. ca 16.50 meter. Det kan ha vært lengden på kirken.
Samme regnskap viser at kirken har hatt tilbygget "sanghus" (kor) og "tjære til Svallerne" som får mange til å tenke på svalegang omkring kirken. Det er også mange som undres om den føste kirken her kan ha vært en stavkirke.






kirken ble revet i 1673 og bygget opp igjen som en langkirke.

I 1750 fikk kirken tilbygget tårn. i 1775 ble hele spiret forandret og forbedret.
I 1779 ble den utvidet med tre korsarmer og fikk sitt nåværende utseende. Den gamle kirken utgjør idag den vestre korsarmen.




Prekestolen og døpefont ble overført fra den gamle kirke og i de første årene brukte de også den gamle altertavlen.



Bildet viser den gamle døpefonten som enda er i bruk. det var en gave til "Guds ære" i 1754. Malt og Staffert i 1797.





Benkene har dører med nummer. De eldste skriver seg fra den gamle kirken og er dekorert i 1735.






Den nye altertavlen ble ferdig og levert i 1784.





Restene av skriftstolen. Bildene ble malt av Jens Christensen Stær i 1784.







Vakre takmalerier. Malt av Anders Grundesen Løve i 1797.


Kirken har to klokker. Den eldste er fra 1750. Den andre klokken ble anskaffet fire år senere.




Austre moland kirke er den eneste i Nedenes som har malt dekorering over vinduer og dører, utvendig. Maler ukjent.



Inngang til kirken.


Kirkegården er utvidet i flere omganger. Sist i 1996. Ved kirkegårdsgjerdet, ved porten til kirkehaugen, står en gammel gravstein fra middelalderen. Den har et kors i relieff, i hele steinens lengde. Den var flott. men har ikke bilde av den.

Dette var en spennende tur. Da jeg ruslet stille rundt i kirken kom selvfølgelig tankene. HER har mange av mine forfedre vært. Kanskje var det et kjært sted for de, kanskje ikke. Hvem vet. Tilhørlighet til kirken, hadde de ihvertfall.......