tirsdag 1. juli 2008

Bare noen tanker om "hvorfor"


Vi mennesker er så forskjellige.
Noen danser igjennom livet - uten for mye grublerier. Andre - kommer til verden med et lite ekstra "hvorfor" i håndbagasjen.
Det lille "hvorfor", utvikler seg gjerne til store og mange etterhvert som tiden går.
Det blir til nysgjerrighet og ønsker om å vite, skjønne og forstå.
En del av mine "hvorfor" er: min eksistens? hvorfor jeg er den jeg er? Hva er miljø, og hva er arv? Hvem var egentlig mine forfedre? Hvor kom de fra? Hva het de? Hvor bodde de?
hva levde de av? Hvor mange barn fikk de og når døde de?
rekken av spørsmål er uendelig.
Ønske om å finne ut mer, har vært der i mange år. Det var jo dette med å finne tid i en travel hverdag, da.
Historier har blitt fortalt igjennom oppveksten, av foreldre og besteforeldre.
Det har gitt næring til nysgjerrigheten.
Var det slik det ble fortalt? Kunne jeg finne noe dokumentasjon på historier av litt mer enn familiær betydning?
Hadde prøvd meg litt oppigjennom årene. Men det ble bare vage forsøk, små notater av familiens historier, litt lån av bøker og små søk på internett i senere år.
Så en kveld jeg lette litt på nett, fant jeg min oldefar i en folketelling fra 1900.
Da var det gjort.
Alle gjøremål ble lagt på hylla. Her skulle det bare letes!
Man famler jo litt i blinde og bruker unødvendig mye tid.
Behovet og savnet av likesinnede snek seg sakte men sikkert på meg.
Det er jo begrenset hva man kan fylle sine nærmeste med, når det gjelder historie, navn og årstall. Det ender bare med at de forsvinner hoderistende ned i kjelleren eller finner
frem gressklipperen i ren desperasjon, midtvinters....
Det var en tilfeldig samtale med en bekjent, som satte meg på sporet av at det faktisk var flere i samme båt. De hadde dregget opp for lengst og dannet en forening.
DIS-Norge (databehandling i slektsforskning)
med lokal lag også i Vestfold. Fortreffelig!
Det var ikke noe å lure på. Det var bare å melde seg inn.
Selv om jeg ikke har vært medlem særlig lenge, har jeg allerede dratt stor nytte av deres kunnskap.
En har lært seg noen triks for å gå videre i egne familierekker.
Søket i seg selv, tar mye tid. Men, det er glemt hver gang man finner noen eller noe man leter etter.
Jeg fant min tipp tipp oldefar i Rakkestad. Registrert som storbonde. Med kone, to barn, husdyr, korn og poteter. Tjenestefolk og tre av hans kones søsken, boende på gården.
Men, det var noe som ikke stemte. Hans kone var ikke min tipp tipp oldemor.
Neivel, da var ikke den historien endt. Den var bare såvidt startet. Var det feil mann? Eller, var det flere ekteskap?
Det siste var riktig. Historien forteller at han var glad i spill og det sterke. Han spilte seg fra gård og grunn. Flyttet til Sarpsborg da hans første kone døde, bygde seg opp et nytt liv som vognmann. Han giftet seg på nytt med ei 24 år yngre syerske. Min tipp tipp oldemor.
De rakk å få fire barn, før han døde. Hun giftet seg aldri på nytt.
For tiden lager jeg et nøste av mange løse tråder.
Trådene kommer fra: Aust Agder, Vest Agder, Østfold, Hedemark Oslo, Akershus, Sverige og USA.
Jeg vet at jeg har fått en spennende og frydfull hobby for resten av livet.
Det er umulig å slutte å gruble på neste steg.