tirsdag 11. november 2008

Lenge var det
å observere
min flukt
drømme
skrive
uoppnåelige sukk
som vandring mellom
skogens stammer
nå er det øynene
jeg fanger
Så ble du et speil
jeg kunne se med
skape varme
dele tanker
le med
Dine hender var myke
og nære
jeg - hadde mye å lære
Det forunderlige
er jo det
det meste kan
jo da skje
om man velger
det ene eller
det andre
så kan vi hverandre
ei klandre
det vanskeligste er å vite
hva som rår
skummelt å åpne øynene
se hvor jeg går
det hemmelige er så hemmelig
om du forstår
det beste er å løfte
blikket
når du går