torsdag 22. mai 2008


Tonene stryker

meg varmt

og mykt

nedover ryggen

som en stråle

fra tidlig morgensol


Tankene dine

griper meg

lett i armen

som om du vil

mens ordene dine

sier ingen ting

De er bare små vindpust

fra rester av en

sommerbris


Du fanger

de vakreste motiver

i en bukett

og jeg

blir ikke mett

INGEN


Ingen

er bare det du ser

at det ytre for noen

skal dra 'en ned

Kan hende det finnes mer

på innsiden

noe du har higet etter

hele tiden

Du skal ikke fordømme

så fort

for når det først er sagt

er det faktisk - gjort

Og man får ikke

skrudd tilbake tiden

prøv heller å sette

deg selv til siden

Får håpe det satte deg på en tanke

Vi har alle møtt en vegg - i allefall en planke