torsdag 29. mai 2008

Nær havets støyende
stillhet
der hvor
vinden rår
I skogens ukjente
lysning
der hvor ingen går
Der står noen
vevre busker
som ingen
kan se
Busker skapt av
ønsker
...usynlige
De bøyer seg i
vinden
De strekker seg
mot sol
De er virkelige for
noen
For andre en
fiksjon
Men de ønsker
de er bygd av
gir litt næring
til hver sjel
Som må greie seg
med lite
Men har ønsker
om no mer

mandag 26. mai 2008


Kan vi møtes

og ikke bare bruke

de velkjente fraser

Men kanskje bare

se etter tankene

- om de er så like

klare og ærlige


Om vi kunne

kjenne de igjen

hos hverandre

uten å beskytte

våre egne ord

ved å hevde vår egen rett


Det er en lang vei å gå

hvis det man ønsker

ligger så dypt

at man må bruke det

beste i oss selv

for å nå frem

Men det finnes

ingen andre veier

Det vet vi........

hvis ønske om

vennskap er gjensidig

OBSERVASJON

Var det redselen
for å være bundet
som gjorde deg slik
Var det redselen for
at du skulle bli glad i noen
som gjorde deg så flink
til å fjerne deg
Du ville gjerne ha
men bare på lån
For å slippe å miste
det var et hån
Det måtte vært vondt å være
den som mistet sin ære....

Vi blandet våre følelser

kjente de virke

løftet hvert vårt følelsesliv

- opp mot lyset

Fyrte opp over smeltedigler

Det hørtes et smell

som om smådjevler

hadde ligget i materien

å fløy til værs

med brask og bram


I sindet lot vi oss

ikke spise opp

av betenkeligheter

allikevel - føddes det

en dyp smerte

blandet av lengsel

og fortapelse

over noe

som aldri var.......

torsdag 22. mai 2008


Tonene stryker

meg varmt

og mykt

nedover ryggen

som en stråle

fra tidlig morgensol


Tankene dine

griper meg

lett i armen

som om du vil

mens ordene dine

sier ingen ting

De er bare små vindpust

fra rester av en

sommerbris


Du fanger

de vakreste motiver

i en bukett

og jeg

blir ikke mett

INGEN


Ingen

er bare det du ser

at det ytre for noen

skal dra 'en ned

Kan hende det finnes mer

på innsiden

noe du har higet etter

hele tiden

Du skal ikke fordømme

så fort

for når det først er sagt

er det faktisk - gjort

Og man får ikke

skrudd tilbake tiden

prøv heller å sette

deg selv til siden

Får håpe det satte deg på en tanke

Vi har alle møtt en vegg - i allefall en planke

mandag 19. mai 2008

Kvikksølvnenneske

Jeg trodde jeg hadde fått dobbeltsyn,
men han representerte to personligheter.
Noen ganger var splittelsen tydelig.
Andre ganger ikke.
Var det kjærlighet, hat, ekstase, idealisme, glede eller depresjon, jeg leste
i hans beveglighet.
De merkuriske trekk var like fasinerende
som nordlyset.
Det var vanskelig å si hvor
virkeligheten sluttet og illusjonene overtok.
De grep hverandre for så å skille lag.
Det var nervøs energi som lå å knitret og glitret
rundt han.
Han, var rask og skiftende. Snakket fort med ordforrådet sitt.
Var utålmodig til
konservative, jordbundne mennesker. De som ikke
kunne bestemme seg.
kikket raskt rundt seg med sine skarpe trekk. Hvilte aldri
øynene for lenge på hverken
ting eller mennesker.
Øynene svepet over som
et hurtigtog.
Han var ivrig
og du følte en øyeblikkelig sympatisk
vennskapsutstråling.
Ei heller kunne han bindes til en bestemt mening.
Det ville også vært dumt å utfordre han til
en åndelig tvekamp.
Han kunne være ubehagelig satirisk og kunne sikkert
ha glede av å sette fast folk som tenkte for tregt.
Innimellom kunne han plutselig lyse opp
din nærhet, som en eksotisk fugl.
Ta et raskt overblikk og fly av gårde igjen
i motsatt retning, før du hadde mannet deg opp
til å si morn.
Jeg antar at en hver form for rutine
kunne få ham til å føle seg som en burfugl
med avklippet vinger.
for han hatet all form for monotoni og gjentagelser.
Han følte antageligvis at han trengte å skjule
sine virkelige motiver.
som en fisk har behov for å oppføre seg stikk
i strid med sine oppriktige ønsker.
Han kunne tvinne deg rundt lillefingeren.
Skrivingen var også en merkelig konstellasjon.
Han hadde en sakførers forsiktighet.
Fordi hans meninger kunne skifte fra den ene
dagen til den andre.
Han kunne selge is til eskimoer eller drømmer
til en pessimist.
Men det rare var at han lettere kunne bryte
sammen av kjedsommelighet enn
overaktivitet.
Til tross for at han var omgitt av mennesker,
delte han sine dypeste følelser kun med sin konstante
følgesvenn - sitt andre jeg.
Han var en fjær, et ekko av den blomst
som var tilknyttet han. Liljekonvaller..
Han vil være kald som metall, inntil han stopper - venter
og lytter til sine egne hjerteslag.

No Place to hide (Eb)

Well every day I wake up
with a smile on my face
couse in my dreams
you come to me
then suddently erase

I love you som much deeper
than you will ever know
they told me you were playin'
they had to tell me so

(r)
Baby baby there were love
in you eyes
I'd realy had no place to hide
Baby baby I can't tell you no lies
I can not let you be my guide
Hold me baby
I'll think I'm going insane
there's sometimes love
but - to much pain

The choices that you've taken
the pain inside my heart
you played with your old misery
to room for love in sight

Some things will be unspoken
but I'd long to shout it out
instead I've sit down broken
and burning up inside

(r)

Baby baby there were love in you eyes
I'd realy had no place to hide
baby baby I can't tell you no lies
I can not let you be my guide
hold me baby
I'll think I'm going insane
there's sometimes love
but - to much pain

(solo)
(r)
Jeg går i en skog
med mange små stier
skal jeg være oppriktig
kjenner jeg bare noen
av de
som regel tar jeg
den velkjente sti
da vet jeg hvor
jeg kommer
Det bor en
oppdagelsesreisende
i meg
som lengter etter
å utforske
prøve å finne en
ukjent lysning
i ensomhetens skog

søndag 18. mai 2008

Tyven
skal du hete
fordi du stjal
mitt hjerte
Tyven
skal du hete
fordi du stjal
mine tanker
min oppmerksomhet
min konsentrasjon
Tyven
skal du hete
fordi jeg glemte
det som var mitt
Tyven
skal du hete
fordi jeg vil
ha deg til
å se hit

Jeg husker

barndommens

deilige sommermorgener

Hvor jeg listet meg

stille opp for

ikke vekke

noen

Tok på den lille

røde morgenkåpen

og satte meg ned

ved stereoanlegget

med

"høreklokkene" på

Med frihet til

å spille alle de

platene

jeg ønsket


Jeg husker de

gode sommermorgener

med farmor

vegg i vegg

der jeg listet

meg stille ut

i duggvått gress

og kun småfuglene

så meg

Banket forsiktig

på hennes dør

og visket halvhøyt

"farmor"

og iført nattkjole

låste hun opp døren

mens hun smilte

til meg

Alltid plass under dynen

til små barneføtter

som var kalde

etter å ha

gått barbent

i gresset


Jeg husker fargene

duren av symaskinen

lukten av den store

grønne gryta på ovnen

når hun kokte tøy

Alle historiene

semulegrøten

og måten hun

sang på


Et stort menneske

med et kjærlig sind

Som alltid hadde

tid

tid til å svare på

et barns spørsmål

som alltid hadde

et fang

som alltid

var tilstede

Du er alltid med meg

i de gode minnene



Finn lyset

i deg

åpne øynene

se det vakre

De ørsmå

detaljer

som kan

løfte dagen

og varme din sjel

Noe som kan gi

deg en

bekreftelse

på hvor godt

det er

å være


Gi et smil

en klem

bare

et klapp

på skulderen

noen pene

ord

Det er kanskje

det lille

som skal til

for at andre

skal bli

like glad

i dagen

som

deg selv

torsdag 15. mai 2008

Ord som aldri
var nevnt
ei sagt
Ble ord
som sved
ble stor
fikk makt
et maleri
som var
malt fra før
det vises ingen
det bare
dør
Det var
de kjærtegn
du aldri fikk
De snudde fort
man bare gikk
og sjelen gråt
vi får nå se
hvor lenge
varer
helvete
I bunnen
av en krukke
befinner
jeg meg nå
Med alle mine
spørsmål
som handler
litt om nå
Det er jo ikke
mye
jeg trenger
å forstå
I bunnen
av min krukke
der ingen
storm
kan nå
Kanskje
kan vi finne
den skatt
som har vært
gjemt
Et lite ord
en mening
som noen
hadde glemt
I bunnen av
en krukke
er aller
tryggest her
Der ingen ord
kan nå meg
er varmen
fortsatt her

onsdag 14. mai 2008


En håndfull tid

en dag forbi

rester som et sus

av stille

bølgebrus

og en håpfull

sang


Ikke alle tar

farvel

Men jeg

står her

likevel

med

mange

flere

vers igjen


nå har

sangen min

tatt slutt

og ditt nærver

er blitt brutt

kan jeg

se deg

alikevel


mine

drømmer

vil jeg sanke

i bunnen

av en

tanke



Denne uro

er en vind

som trekker

mot et ukjent

landskap


denne uro

er en

kronglete sti

som ikke

forteller

hvor den

leder

eller hva

som skal bli


men

min uro

er en gnist

som brer seg

utover

å blir

en brann

til sist


i alt har vi

tilmålt tid

la min

uro

forbli

Når jeg

kjenner deg

er det

fordi

jeg

kjenner meg

og motstanden

som er så

tiltrekkende

fordi

den gjør

at jeg

føler meg

sterk

når jeg

står i mot

noe

fristende......

tirsdag 13. mai 2008


tidlig morgen

ser bølgene slår

innover moloen

i en voldsom fart

men det er godt

står her

som så mange

ganger før

etter en

hard jobb


rusler utover

vinden

blåser lett

i nakken

hvisker

et navn

Du dukker opp

når man minst

forventer det

oftest

i tankene

Den kraften

jeg føler

rir meg som

en storm

løfter

meg opp

for så

å slippe meg

brutalt

tilbake til

virkeligheten

vindstille

igjen?

I SMUG


Han betrakter henne

i smug

tror hun ikke ser

Hun betrakter han

diskret

han får henne

til å se ned

Det skal nå ikke vises

det er ingen

som skal se

Det er ingenting

å hente

Det er ingenting

med det

Det må jo

være lov

å kikke litt

for det?

Noter



Drømmen var en

rytme

Tanken var en

sang

Livet er

lyrikken

Der dansen

var en gang


Lengselen kommer

enda

i form av

enkel "bridge"

Min solo kjennes

trist nå

som introen er

forspilt


Er ikke vanskelig

å omgås

kanskje vanskeligere

å styre

er en drømmer

en illusjonist

som ser alt

i bilder

og kompanserer

med musikk

for å gi lyd

til bildene

higer etter

det uoppnålige

og jeg vet

det ikke er bra

Men drømmene-

er bare mine

og de varmer

ganske bra




Farligste frihet


Skyv greiner te side

følg hånda du ser

Der den vinke og ber deg

følge med

Langs stier hvor himmelen vokser

på trær

og hvor redselen spirer like ved


Snart faller hver lenke

og slites hvert bånd

som et lam mellom løver

går du fritt

De deiligste frukter

kan nås av din hånd

og det urgamle valget

er blitt ditt


Men du er redd

Du tror at fallet blir stort

Du er så redd

Du snur deg rundt og går bort


Den farligste friheten i

verden er din

Du står ved en dør

Hvorfor går du ikke inn?

Den farligste friheten

er perler for svin.


La regnbuen velve seg over

din sti

for sola og regnet der du går

De sterkeste fargene venter på de

som bruker den friheten

de får


Men du er redd

Du har det trygt i ditt bur

Du er redd

Du bøyer nakken og snur




mandag 12. mai 2008


Før du vet ordet av det

vet du hva skuffen

nederst på stekovnen

er til.

Gradvis og uten at du

merker det - spiller du ikke

platene dine, selv når

du er alene

Og festene du holder

er av den typen som

ikke etterlater merker

på stuebordet

plutselig er kopper og tallerkener

tolv og tolv

og alle du kjenner

to og to



Du kan navnet på

fotball spillere, import øl

og biler som kjører fort

Du er flinkere til å lytte

til alle andre

enn deg selv.

Du vet at tiden går

for du har et sett

gardiner for hver

sesong på året.



Men - du husker ikke sist

du gikk barbent

med sommeren mellom

tærne

og du glemmer å drømme

når du ikke sover



Har vært der...

Jeg har danset - danset

til rytmen av et annet hjerte

funnet noe - og mistet

meg selv

Men, ikke igjen - ihvertfall

ikke på veldig lenge

for det kommer

til et punkt

Da en av oss må dra

eller bli

eller velge

men jeg

Vil ikke temmes

Vil ikke temmes

Vil ikke temmes