(i en skrivebok fra 1990)?Å herregud, var det deg jeg så
eller hildret ditt bilde min lengsel
forresten så var det en annen , vel så....
men, du hadde no himmelsk forførende på
den grå - den slitte - med vesten
Jeg må melde med skam at ditt ve og vell
er som fralandsvind i min tanke
og hvis det var deg, glemte jeg fort hva jeg så
men du hadde det samme forfløyende, skrudd på
og ditt smil var det evige - nesten
Selvfølgelig har jeg inderlig glemt
hele deg og ditt grunnfalske vesen
Men jeg innrømmer gjerne, det er ikke lett
å huske å glemme, når først man har sett
den glemte man alltid
vil huske..........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar