Kvikksølvnenneske

Jeg trodde jeg hadde fått dobbeltsyn,

men han representerte to personligheter.

Noen ganger var splittelsen tydelig.

Andre ganger ikke.

Var det kjærlighet, hat, ekstase, idealisme, glede eller depresjon, jeg leste

i hans beveglighet.

De merkuriske trekk var like fasinerende

som nordlyset.

Det var vanskelig å si hvor

virkeligheten sluttet og illusjonene overtok.

De grep hverandre for så å skille lag.

Det var nervøs energi som lå å knitret og glitret

rundt han.

Han, var rask og skiftende. Snakket fort med ordforrådet sitt.

Var utålmodig til

konservative, jordbundne mennesker. De som ikke

kunne bestemme seg.

kikket raskt rundt seg med sine skarpe trekk. Hvilte aldri

øynene for lenge på hverken

ting eller mennesker.

Øynene svepet over som

et hurtigtog.

Han var ivrig

og du følte en øyeblikkelig sympatisk

vennskapsutstråling.

Ei heller kunne han bindes til en bestemt mening.

Det ville også vært dumt å utfordre han til

en åndelig tvekamp.

Han kunne være ubehagelig satirisk og kunne sikkert

ha glede av å sette fast folk som tenkte for tregt.

Innimellom kunne han plutselig lyse opp

din nærhet, som en eksotisk fugl.

Ta et raskt overblikk og fly av gårde igjen

i motsatt retning, før du hadde mannet deg opp

til å si morn.

Jeg antar at en hver form for rutine

kunne få ham til å føle seg som en burfugl

med avklippet vinger.

for han hatet all form for monotoni og gjentagelser.

Han følte antageligvis at han trengte å skjule

sine virkelige motiver.

som en fisk har behov for å oppføre seg stikk

i strid med sine oppriktige ønsker.

Han kunne tvinne deg rundt lillefingeren.

Skrivingen var også en merkelig konstellasjon.

Han hadde en sakførers forsiktighet.

Fordi hans meninger kunne skifte fra den ene

dagen til den andre.

Han kunne selge is til eskimoer eller drømmer

til en pessimist.

Men det rare var at han lettere kunne bryte

sammen av kjedsommelighet enn

overaktivitet.

Til tross for at han var omgitt av mennesker,

delte han sine dypeste følelser kun med sin konstante

følgesvenn - sitt andre jeg.

Han var en fjær, et ekko av den blomst

som var tilknyttet han. Liljekonvaller..

Han vil være kald som metall, inntil han stopper - venter

og lytter til sine egne hjerteslag.