skip to main |
skip to sidebar

En håndfull tid
en dag forbi
rester som et sus
av stille
bølgebrus
og en håpfull
sang
Ikke alle tar
farvel
Men jeg
står her
likevel
med
mange
flere
vers igjen
nå har
sangen min
tatt slutt
og ditt nærver
er blitt brutt
kan jeg
se deg
alikevel
mine
drømmer
vil jeg sanke
i bunnen
av en
tanke

Denne uro
er en vind
som trekker
mot et ukjent
landskap
denne uro
er en
kronglete sti
som ikke
forteller
hvor den
leder
eller hva
som skal bli
men
min uro
er en gnist
som brer seg
utover
å blir
en brann
til sist
i alt har vi
tilmålt tid
la min
uro
forbli

Når jeg
kjenner deg
er det
fordi
jeg
kjenner meg
og motstanden
som er så
tiltrekkende
fordi
den gjør
at jeg
føler meg
sterk
når jeg
står i mot
noe
fristende......

tidlig morgen
ser bølgene slår
innover moloen
i en voldsom fart
men det er godt
står her
som så mange
ganger før
etter en
hard jobb
rusler utover
vinden
blåser lett
i nakken
hvisker
et navn
Du dukker opp
når man minst
forventer det
oftest
i tankene
Den kraften
jeg føler
rir meg som
en storm
løfter
meg opp
for så
å slippe meg
brutalt
tilbake til
virkeligheten
vindstille
igjen?

Han betrakter henne
i smug
tror hun ikke ser
Hun betrakter han
diskret
han får henne
til å se ned
Det skal nå ikke vises
det er ingen
som skal se
Det er ingenting
å hente
Det er ingenting
med det
Det må jo
være lov
å kikke litt
for det?

Drømmen var en
rytme
Tanken var en
sang
Livet er
lyrikken
Der dansen
var en gang
Lengselen kommer
enda
i form av
enkel "bridge"
Min solo kjennes
trist nå
som introen er
forspilt

Er ikke vanskelig
å omgåskanskje vanskeligere å styreer en drømmeren illusjonistsom ser alti bilderog kompanserermed musikkfor å gi lydtil bildenehiger etterdet uoppnåligeog jeg vetdet ikke er braMen drømmene- er bare mineog de varmerganske bra