DET ER DEN VONDE STILLHETEN
SOM STØYER MEST..............

JEG REISER ALENE av Ole Paus

jeg reiser alene jeg flyr over land og by
før kom barna med storken, men nå tar vi fly
jeg reiser alene jeg flyr over fjell og fjord fra mamma i sør til pappa i nord
og under meg er hele jorden der voksne og småbarn har et hjem
men hvis du spør meg om hvor jeg bor hen er det i SK305

vi reiser alene en flyvende barnehær
vi er utstyrt med bamser og en koffert med klær
og foran i flyet bor generalen
han fører alle barna fra hjem til hjem
og nede på jorden i terminalen står mamma eller pappa eller gud vet hvem

jeg reiser alene stjernene titter frem
de er ganske mange, men vi er flere enn dem
vi er så mange at du vil ikke tro det
og pørseren er min beste venn
også lander vi på en snurrende klode og spretter vi til himmels igjen

jeg reiser alene jeg flyr over land og by
før kom barna med storken men nå tar vi fly.

Dagens tankespinn.......

Noen mennesker har en stadig tendens
til å gi deg dårlig samvittighet.
En venn, kollega, bekjent eller foreldre
kan være ekspert på å gi deg skyldfølelse.
Noen er flinke med kroppspråk, andre ord.
Uansett er det noen som er gode på å manipulere.

Å være manipulerende vil si å handle bevisst og strategisk, men
også skjult.
Hensikten er å oppnå noe. Det kan være for å trykke ned noen og
føle makt. Det kan være behov for å ha styring, eller også få
utført tjenester eller annet.

så lenge manipulerende mennesker oppnår det de ønsker,
vil de fortsette på samme måte.

Når du sier eller viser at du får dårlig samvittighet eller skyldfølelse,
gir du dem næring.
Det kan være alt fra utsagn som "etter alt det vi har gjort for deg", "nei, jeg sitter nå her alene jeg" til til demonstrativ kroppspråk og mimikk som faktisk
appelerer til samvittighet fordi det har gjort det så klart, mentalt at du har ansvaret for smerten eller frustrasjonen han kjenner.

Man bør være mer oppservant overfor manipulering. Være flinkere til å svare på
en måte som alminneliggjør problemet.

Jo tettere bånd jo lettere er det å bli rammet av manipulerende adferd.

IKKE BIT PÅ KROKEN
Når noen beskylder deg for noe, bare for å gi deg dårlig
samvittighet eller simpelthen for å få makt over deg.
Overhør eller svar så kort og konkret som mulig.

IKKE BLI SINT
Selv om du koker. Prøv å kontrolere deg, ellers er det lett å få
makt over deg. Svar vennelig, bestemt og kort.

ALLMINNELIGGJØR
En måte å besvare bebreidelser eller skjulte bebreidelser på
er å allminneliggjøre problemet med svaret du gir.

IGNORERE
Å ignorere usanne beskyldninger eller bebreidelser i stedet for å gå
i forsvar kan være vanskelig men lurt.

AVSTAND
Er man stadig utsatt for angrep av noen bestemte
mennesker. Som påstår det bare vil deg vel, men allikevel klarer
å dukke deg. Bør og må man holde en viss avstand. Selv om det
ofte kan være fryktelig vanskelig.

FOLKEDIKTNING

Folkediktning strekker seg over mye. Det som fasinerer meg er litteratur som er blitt til i middelalderen eller sener, som ikke vi kjenner forfatteren til.

Denne litteraturen har mange sjangere. Eksempler på dette er: eventyr, sagn, ordtak, viser, stev, rim og regler.

Det har levd muntlig blant mennesker i flere hundre år, før den ble samlet.

Hovedarbeidet for å samle alt dett skriftelig, skjedde på mitdten av 1800-tallet.

Denne perioden blir kalt najonalromantikken.

Under nasjonalromantikken var det naturlig og vanlig å tenke at alle disse sjangere som ble skapt og ført videre mellom folk var selve ”folkesjela”. Det var den sanne, opprinnelige utrykket for folkets innerste tanker. I dag er det ingen som vil stå inne for det, men betegnelsen ”folkedikning” har blitt vanlig å bruke.

Den folkediktningen som som ble skrevet på 1800-tallet er vel den vi føler oppfyller betegnelsen. Men, folkedikning er mye mer.

Mye av den norrøne litteraturen har det samme i seg. Det gjelder mange tekster av nyere dato også, som vandrehistorier (moderne sagn), gåter, vitser, rim, regler, barnesanger, ordtak, arbeidssanger o.l

LIKHETSTREKK FOR FOLKEDIKTNING

I all folkedikning er forfatteren ukjent. Mye av dette har lokal eller nasjonalt preg.

Men handlingen, temaet, motiver og konflikter er vanligvis internationalt.

Det som også er vanlig er å blande mystiske, unaturlige, fantastiske hendelser inn i fortellingen.

Før tekstene ble skrevet ned har disse blitt fortalt muntlig, og forrandret litt på fra gang til gang dn har blitt fortalt. Historiene har blitt spredd på denne måten.

Det har vært de lokale fortellernes privilegie og tilpasse historien og forme stoffet etter visse mønstre.

FOLKEVISER

Nesten alle tenker på våre folketoner som noe nært og vårt eget. Vi tenker at disse tekster og melodier har dype røtter i norsk jord.Tar det som en selvfølge.

Men det kan hende at mange disse visene har kommet ”rekende på ei fjøl” og faktisk blitt tilpasset nye miljøer. Mennesker har flyttet mye på seg og den sosiale biten samt fritid har vært blandet med musikk og også dans.

Folkeviser forteller en historie, samtidig som den er formet som et dikt. I slike viser er det ikke plass til å male ut handlinger eller spessielle personligheter. Bare høydepungtene er med.Selv om visene utrykker et rikt følelsesliv, er personene kun typer.

Handlingene er sprangvis. Bare de viktigste episodene er med. Handlingen i sangen blir nesten som en tegneserie, og resten blir overlatt til fantasien. Episodene forteller om sterke følelser og stor dramatikk. Bergtaking, mord og vold, lidenskap og lidelse.

Det er visse likhetstrekk i visene slik at det skulle være lettere å huske utenatt.

Helten rir på ”gangar grå” og jomfrua ”går i rosenlund” og ”kjemmer sitt gule hår”.

1300-tallet var riddertid i Europa, her ble det festet, sunget og danset. Det ble diktet sanger om tapre riddere og vakre jomfruer. Folkevisene forteller om følelser og kjærlighet mellom mann og kvinne. De kan ofte være sørgelige, som kvinner som blir bergtatt av trollet, slemme stemødre og forbudt kjærlighet.

Kvinneviser fantes også. De handlet om menns toskeskap. Ektemenn som drakk, spilte terning og sloss.

Menn sang om hvor late, falske, sta, kranglete, forfengelige og troløse kvinner kunne være.

Men, folkeviser kunne også handle om smarte handverkere, dovne sjømenn, omflakkende kremmer, uredelige bønner, lure forrædere og onde fogder.

Vi skiller mellom 6 grupper folkeviser.

• Naturmystiske viser

Handler om møte mellom mennesker og det overnaturlige. Makt i naturen. Det handler ofte om huldre og andre underjordiske. Det er folketroen som er basert på gamle hedenske minner.

• Relgiøse viser/legendeviser

Religiøse viser handler om kristne tradisjoner og tro. Visene ble til i katolsk tid og har derfor endel helgenmotiver

• Historiske viser

Historiske viser har vi ikke så mange av i Norge. De handler om historiske personer eller politiske faktiske hendelser.

• Ridderviser

Ridderviser foregår i et Europeisk overklassemiljø og handler om uoppnåelig kjærlighet, Eller andre temaer som passet riddermiljøet. Dette er den største gruppen.

• Troll og kjempeviser

Disse visene finner vi bare i Norge og på Færøyene. Visene handler om troll, kjemper og helter. Heltevisene bygger på norrøne sagaer og har en sterk tro på sjebnen.

• Skjemtviser

Visene handler om å sette ting på hodet. Og å gjøre narr av mangt og mye.

Rent humoristiske var disse, og humoren kunne være ganske frisk. Skjemtvisene kunne rett som det var parodiere andre folkeviser.

Folkevisene har på samme måte som eventyr gitt underholdning og virkelighetsflukt. Samtidig har de formidlet moral og oppdratt folk. I tillegg har de hatt noe viktig da som nå, med musikk. Nemmelig at de har en sosial funksjon.

Det vanlige var å synge de sammen til kjede eller ringdans. Og sangene ble ofte ledet av en forsanger.

Fra 1500 tallet ble pardans og instrumentalmusikk mer normalt. Gamle tradisjoner døde ut. Untatt på Færøyene der tradisjonen er fortsatt levende. På 1900 tallet ble den gamle skikken med folkevisedans tatt opp igjen Norge.

HÅVARD HEDDE

Eg heiter Håvard Hedde og er så ven ein kar.
No vil eg bort og gifta meg og rydja meg ein gard.
Eg bur oppunder fjell,
og jenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell.

Eg heiter Håvard Hedde og bur oppunder nut.
No vil eg bort og gifta meg. Eg vi`kje ganga gut.

Garden han er liten, men skogen han er god.
Der heve eg to furor, og dei skal stå i ro.

Når borni dei vert mange og skuldi aukar på,
så høgg eg ned den eine. Den andre lyt eg stå.

Men når me verte gamle og kvar ska hava sitt,
så høgg eg ned den andre, og då er skogen kvitt.

Det var no ikkje undrands at Håvard totte vondt;
han reiste ifrå Lanjei den myrke haustenott.

Han reiste ifrå Lanjei, og då var jenta fest,
men det var med ein annan. Det hev han trega mest.

Melodien som er mest kjent i dag, er en gammel folketone. Den har likhetstrekk med 11. kyrie i den gregorianske messen, ifølge opplysning fra Wolfgang Plagge. Melodien, slik den står i blant annet "Norsk visebok" 1993, er en versjon som Hulda Garborg tok med i "Norske dansevisur" i 1920. Det finnes opptegnelser av andre melodier i Norsk musikksamling, Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo.

Slik heter det så romantisk i visa. I en rettssak på Agder i 1792 derimot innrømmer Håvard Hedde å ha kommet med denne trusselen om brann: "Det var bedre for Dig at laane mig Huus end at see Lue om Dig inden i Morgen". Håvard forteller også "… at han fra Ungdommen af har været ligesom forvildet, og skal nogle Gange havt Anstød af Raserie, især naar han har faaet formeget af stærk Drik".

____________________

Av og til er det slik at personer som omtales i folkedikting, kan dukke opp i gamle offentlige dokumenter i arkivene. I slike tilfeller er det spennende å sammenligne de muntlige og skriftlige kildene. Husker du visa om Håvard Hedde? Mange generasjoner av nordmenn har blitt kjent med karen som skulle ut og gifte seg. Antakelig har de aller fleste gjennom 1900-tallet lært og sunget visa på skolen eller hørt at andre har sunget den. På den måten er visefiguren Håvard Hedde kjent i hele landet.

Men vet du noe om den virkelige Håvard Hedde, som levde i andre halvpart av 1700-tallet? Livet til Håvard er nok lite kjent i dag, særlig utenfor Agder. Antakelig er det slik at de fleste nordmenn i dag ikke vet at Håvard har levd i virkeligheten. Nå kan alle få ta en kikk inn i kjendisens vanskelige liv – ei historie fra virkeligheten.

Kilder
Visa om Håvard Hedde ble trykt i Landstads folkeviser i 1853. Den ble også trykt i diverse sangbøker gjennom 1900-tallet, både til bruk i skolen og til folkedans. Opplysninger om den virkelige Håvard Hedde finner man i gamle dokumenter i Statsarkivet i Kristiansand.

Oppvekst
Håvard ble døpt i Valle i Setesdal i 1758. Familien bodde forskjellige steder i Setesdal for å livnære seg. I 1776 var det noen som anklaget Håvard for å ha hatt "en unaturlig Omgiængelse med en Koe". Både han og vitnene måtte forklare seg om hva som egentlig skjedde.

Ungkarsliv
I årene 1778-1788 var Håvard soldat i det råbyggelagske kompani. Det finnes militære ruller for dette kompaniet som bl.a. gir opplysning om soldatenes høyde. I dette tiåret kan Håvard godt ha blitt forelska i ei jente. "Han reiste ifrå Lanjei, og då var jenta fest", heter det i visa. Festermål var en avtale om ekteskap. Hvem kan jenta ha vært?

Straffesak
I 1792 ble Håvard Hedde arrestert i Tvedestrand. Håvard hadde kommet med trusler i beruset tilstand. Vitnene fortalte at han "skieldede og bandede" og "… ikke kunde gaae og var næsten uden Sandser". Håvard innrømte at det kunne nok "… hænde sig at han gav nogle onde Ord i sin Drukkenskab". Han hadde også gått omkring og tigget.

Familieliv
Gjennom 1790-årene var Håvard sammen med ei enke som het Åslaug. De fikk ei datter og to sønner. Dattera døde ung. Familien levde et omstreifende liv i Aust-Agder og Telemark. I 1802 døde Håvard, 44 år gammel. Den kjente folkelivsgranskeren fra Agder, Eilert Sundt, har omtalt Åslaug og Håvard.

Staut kar og drikkfeldig rekafant
Det inntrykket vi får av Håvard Hedde når vi hører visa, er kanskje litt annerledes enn det vi sitter igjen med etter å ha studert arkivdokumentene. Visa gir lett et romantisk inntrykk av en sympatisk ungkar som er på frierferd, og som har optimistiske planer for livet. I arkivene ligger det dokumenter som derimot vitner om en noe annerledes virkelighet.

Sønnene
Håvards to sønner ble også innblandet i rettssaker. Gjennom arkivdokumentene får vi fyldige opplysninger om det som skjedde. Sakene dreier seg om vold, tyveri, heleri og ulovlig salg av brennevin. Mye av dette stoffet har ikke vært kjent hittil. Den ene av de to brødrene, Torjus, må ha kjent stortyven Ole Høiland.

Etterkommere på 1800-tallet
Under arbeidet med kildene om Håvard og sønnene ble det til overs noen opplysninger om mange av Håvards barnebarn og oldebarn. Stoffet legges ut her i fall det kan være til nytte for nålevende etterkommere av Håvard og Åslaug. Kanskje du er en av dem, og kanskje du ikke er klar over det ennå?

http://www.arkivverket.no/kristiansand/smakebiter/kjente/hedde.html

Gode synsinntrykk gir engergi
etter en lang spillejobb..

DE GULE STYRKER OG BESKYTTER
DE BLÅ GIR RO
AV RØDE BLIR MAN FYRRIG
MEN AV HVITE
BARE GO

Når man slutter å drømme
sette mål
Da slutter man å leve
og forgår

Østre Moland

I vest-Agder, nærmere bestemt Østre Moland
Ble min farmors far, født 29.08.1886, altså min oldefar.
Hans navn var Johannes Adolf Johannessen. Han var sjømann hele sitt
voksne liv, med kun noen få år på Hurum dynamitt fabrikk.
Han giftet seg med Randi Anine i Kristiansand, 18.07.1908 og ble etterhvert far til åtte barn.
Han selv var nummer tre i en søskenflokk på åtte. Den eldste broren døde tidlig,
nummer to emigrerte til Amerika og ankom New York 21 mars 1903.
Johannes var en nevenyttig mann og kunne lage det meste ut av lite
sier de som kjente han. Jeg møtte han aldri, han døde i 1968.
Et snaut år før jeg ble født.
Johannes ble født på en, antagelig husmannsplass med navnet Løkkebergskaaret.
Dette var en plass under gården Hafstad, etter det jeg har forstått til nå.

Etter iherdig leting har jeg funnet ut at flere generasjoner av min (Johannes) familie har bodd på samme plassen, Løkkebergskaaret.
Bare det var jo veldig artig, siden mange av anene mine på andre grener har forflyttet seg en god del.

Vel, tilbake til Løkkebergskaaret, Hafstad. Til nå har jeg funnet min 4 x tipp oldefar, 4 x tipp oldemor med barn og 5 x tipp oldefar.
Så får jeg vel nevne navnene på "tippene" også.
4 x tipp oldefar het Christopher Jonasen født ca 1753
4 x tipp oldemor het Karen Olsdatter født ca 1748
5x tipp oldefar het Jonas Christophersen født ca 1719 (far til Christopher Jonasen) hvorfor det står ca, er fordi jeg foreløpig ikke har lett mer grundig her..

Så var jeg nesten ved poenget. Kirker og kirkegårder er fasinerende.
Det har det vært fra jeg var liten. Antagelig er det fordi det fra gammelt av
har vært en naturlig møteplass og en endestasjon. Men mange slags begivenheter
har funnet sted ved og i kirken. Man kan gå inn i en kirke og la fantasien løpe.
Man får ro og rom til å tenke.


på vei til Dyreparken i Kristiansand ble det mulighet for en stopp på
Østre Moland kirke. En vakker kirke ved Molandsvannet.






Austre Moland er kjent som kirkested helt fra middelalderen. I slutten av 1300 tallet er det nevnt i skriftelige kilder. Fra begynnelsen av 1600 tallet har man opplysninger om inventar og inntekter.
Rundt 1630 tyder det på at myndighetene har foretatt en befaring av kirkene i distriktet og funnet flere "brøstefeldige" deriblandt Austre Moland. Det ble pålegg om utbedringer.

I 1660 finner man i regnskapet for kirken at den får ny bust. dvs mønepanne, laget av en tømmerstokk. Busten var 26 alen. ca 16.50 meter. Det kan ha vært lengden på kirken.
Samme regnskap viser at kirken har hatt tilbygget "sanghus" (kor) og "tjære til Svallerne" som får mange til å tenke på svalegang omkring kirken. Det er også mange som undres om den føste kirken her kan ha vært en stavkirke.






kirken ble revet i 1673 og bygget opp igjen som en langkirke.

I 1750 fikk kirken tilbygget tårn. i 1775 ble hele spiret forandret og forbedret.
I 1779 ble den utvidet med tre korsarmer og fikk sitt nåværende utseende. Den gamle kirken utgjør idag den vestre korsarmen.




Prekestolen og døpefont ble overført fra den gamle kirke og i de første årene brukte de også den gamle altertavlen.



Bildet viser den gamle døpefonten som enda er i bruk. det var en gave til "Guds ære" i 1754. Malt og Staffert i 1797.





Benkene har dører med nummer. De eldste skriver seg fra den gamle kirken og er dekorert i 1735.






Den nye altertavlen ble ferdig og levert i 1784.





Restene av skriftstolen. Bildene ble malt av Jens Christensen Stær i 1784.







Vakre takmalerier. Malt av Anders Grundesen Løve i 1797.


Kirken har to klokker. Den eldste er fra 1750. Den andre klokken ble anskaffet fire år senere.




Austre moland kirke er den eneste i Nedenes som har malt dekorering over vinduer og dører, utvendig. Maler ukjent.



Inngang til kirken.


Kirkegården er utvidet i flere omganger. Sist i 1996. Ved kirkegårdsgjerdet, ved porten til kirkehaugen, står en gammel gravstein fra middelalderen. Den har et kors i relieff, i hele steinens lengde. Den var flott. men har ikke bilde av den.

Dette var en spennende tur. Da jeg ruslet stille rundt i kirken kom selvfølgelig tankene. HER har mange av mine forfedre vært. Kanskje var det et kjært sted for de, kanskje ikke. Hvem vet. Tilhørlighet til kirken, hadde de ihvertfall.......

ALLE HAR VI NOE Å VÆRE
TAKKNEMMLIG FOR...........

Man drar med seg mye
av barndommens erfaringer
igjennom livet.
Kanskje forstår man det ikke
før man er ganske voksen.
Det er en vanskelig jobb å
analysere. Men noen ganger en
nødvendighet?
Nødvendig for forståelse av atferd,
reaksjonsmønstre, ønsker, forventninger
og drømmer.................

VI HAR GLEMT
HVEM VI ER
DERFOR MÅ VI INN
I VÅR STILLHET
DET ER IKKE EN LUKSUS
OG SETTE SEG NED
I RO ET PAR GANGER OM DAGEN
DET ER EN NØDVENDIGHET
NÅR VI LEVER I SÅ MYE STØY

AT VI IKKE KAN HØRE VÅRE EGNE BEHOV...

NOEN HAR
MYE SORG OG SMERTE
I HJERTET
SOM DE IKKE
HELT KAN
LOKALISERE
FORDI DE UBEVISST
IKKE ØNSKER
ELLER RETT OG SLETT
IKKE VET
HVORDAN......

JEG VET OM ET STED

JEG VET OM ET STED
ET DRØMT AMALFI
DER HVOR VARMEN ER SÅ HET
MEN DET HAR NOK EN PRIS
TIL VENSTRE UT VEIEN OG LITT LENGRE DER
HER PÅ DENNE FLOTTE MOLO SOM VI NOEN GANGER ER

VERDEN BLE GRØNN - EN VIRKELIGHET SKJØNN
JEG INNSÅ AT DENNE DRØMMEKVELDEN VAR SVAR PÅ EN BØNN
KANSKJE LITE Å SKRYTE AV - MEN DEN TALER FOR SEG SELV
AT DENNE SLITTE MOLO - DEN HAR SJEL

SMÅFISK OG REKER - I IVRIGE STIMER
AVBLOMSTRET LØVETANN SOM GIR DEG ET GLIS
BRISEN SOM BLÅSER ER FULL AV DRIV
DØDE FØLELSER - FÅR NYTT LIV
SELV PÅ DENNE GJEMTE MOLO I AMALFI

DU LOVET MEG DET
DU SKAL FÅ SE
IKKE EN TING I LIVET - KOMMER OPPIMOT DET
DET NESTE SOM MANGLER ER - VIN, PLEDD OG GRESS
HER PÅ DENNE SLITTE MOLO BLIR DET BEST

SÅ KOM Å BESØK OSS - NÅR HVER DAG BLIR FEST
HER PÅ DENNE SLITTE MOLO - VÆR VÅR GJEST

FOR LENGE SIDEN - SOM IKKE ER SÅ LANGT FRA SANT
VERDEN FØLTES ANDERLEDES DA
VI DEMPET FARTEN - BYGGET BO
BLE DER - SÅ DET GRO
DET VAR VÅRT HJEM

TIDENE ENDRER SEG - MENNESKER ELDES
JEG FORANDRET MEG - DU BLE ANDERLEDES OGSÅ
UTFORDRINGENE KOM OG STO I KØ
TRODDE VI KUNNE TAKLE - IKKE LA TING DØ
SÅ IKKE AT DET KOM - FØR DET VAR FORSENT
FANT IKKE VEIEN TILBAKE

INGEN KAN SE SMILENE LENGRE
INGEN FINNER GLEDEN
MEN DET VAR VÅRT HJEM
ET STED DER UTE I TÅKEN
DET ER ET GODT MINNE
SELV OM VI IKKE SER DET IGJEN.

KJÆRE
DETTE ER EN VANVITTIG TID
VI LEVER I EN MERKELIG VERDEN
KAN IKKE SKJERMES FOR SLIKT
DET ER IKKE DET SAMME LENGRE
VI KAN KLARE DET PÅ SIKT
EN ENDELØS SLETTE AV DRØMMER OG HÅP
KAN VI ENDE I SAMME BÅT

INGEN HAR SKYLD
MÅ GÅ VIDERE I LIVET
NYE MULIGHETER
KAN MAN NÅ MÅLET TIL SLUTT

VI KAN IKKE LEVE ET LIV UTEN Å BRY OSS
DET ER MER ENN NOK FOR ALLE
VI SKAL GLEDE OSS OVER REISEN
FOR DEN ER IKKE SÅ LANG
SÆRLIG FOR OSS
SOM SYNGER DEN SAMME SANG

MANGE TOMME LØFTER
OM TING SOM ALDRI BLIR
ALLIKEVEL ER DET NOE I OSS
SOM GJØR TIL AT VI BLIR

SØK DYPERE - KANSKJE DU SER
HVA LIVET HAR Å GI
GRÅT IKKE I STILLHET
SI HELLER HVA DU SKAL SI

JEG ER FERDIG Å MESSE NÅ
DET KOMMER BEDRE TIDER
FOR OSS TO
DU VIL GLEDE DEG OVER TUREN
JEG VET VI KOMMER FREM
DU VIL IGJEN ELSKE LIVET
Å SYNGE SANGEN OM IGJEN

"Brumm", sa Sprett vennlig,
- Du har ikke mye forstand.
- Nei, jeg vet det, sa Brumm beskjedent.

(Ole Brumm)

Brumm sitat

"God dag, Tussi, hvordan har du det ?" spurte Brumm.
Tussi ristet på hodet sitt fra side til side.
"Jeg har det ikke i det hele tatt.
- Jeg har ikke hatt det på lenge."

NO ONE'S BORN INTO THIS WORLD
WITHOUT A SOUL
SOME WILL FOLLOW EVERY SINGLE ROAD
TRYING TO FIND A HOME
BUT WHEN YOU'RE SHELTERED
BY THE ONES YOU LOVE
YOU CAN STAND PROTECTED FROM HARM
IN YOUR LIFE - DON'T EVER LETT ME FALL

COUSE SOMETIMES I THINK I'M FALLING
LIKE A BURNING SATELLITE
YOU SACRIFICE - IT DOESN'T MATTER
WHO YOU ARE
WE ALL FALL DOWN - WE WERE MOVING
SLOWLY PASS THE POINT OF NO RETURN

SILENCE IS A DEADLY POISON
WHEN YOU HAVE NO WORDS
AND WE CAN PUT THE PICES BACK TOGETHER
FIND A WAY TO MAKE THINGS RIGHT
IN YOUR LIFE DON'T EVER LET ME FALL
COUSE SOMETIMES I THINK I'M FALLING
LIKE A BURNING SATELLITE
YOU SACRIFICE
IT DOESN'T MATTER WHO YOU ARE
WE ALL FALL DOWN
DON'T STOP BELIVING IN WHAT YOU'RE FEELING
WE ALL FALL DOWN
IN MY EYES YOU'LL ALWAYS BE THE SHINING STAR
THROUGH THE TRAILS AND TRIBULATION
I WILL KNOW THAT YOUR THE ONE

JEG SKULLE ØNSKE - DET KUNNE VÆRE
FLERE DAGER OM SOMMEREN
JEG SKULLE ØNSKE - HØSTEN IKKE KOM
SÅ FORT
FOR NÅR SOLEN FORSVINNER - STÅR JEG IGJEN
I SKYGGEN
JEG SKULLE ØNSKE - DU KUNNE VARME MEG
OM VINTEREN
DE SIER VÅREN ER SÅ VAKKER
MEN DET HAR SKJEDD AT JEG IKKE SER ANNET
EN REGN ELLER KORTE VINDFULLE DAGER

FØLER MEG BARE TRYGG - NÅR DU HOLDER
RUNDT MEG.
DA GLEMMES SKYGGENE - FØLER IKKE REGNET
SELV OM ÅRSTIDEN SKIFTER.

SER SOLEN NÅR JEG HØRER DITT NAVN
DU GIR GRUNNER TIL Å STARTE IGJEN
JEG ØNSKER DET KUNNE VÆRT FLERE DAGER
OM SOMMEREN . SKULLE ØNSKE HØSTEN IKKE
KOM SÅ FORT
FOR NÅR SOLEN FORSVINNER - STÅR JEG IGJEN
I SKYGGEN.

JEG HAR SITTET Å TENKT
HATT NOEN DYPE SERIØSE
RUNDER
OG JEG HAR BESTEMT MEG
AT JEG TRENGER MER TID
TIL AVGJØRELSER
PLEIDE Å VÆRE GLAD
LIKTE FØLELSEN AV FØLELSER
NÅ LETER JEG
JEG ER SIKKER PÅ
AT JEG IKKE ER SIKKER PÅ
DE FØLELSER SOM JEG FØLER
FØLES RIKTIG.

HÅPET ER ANDERLEDES
TANKENE INTENSE SOM
ET TRE I FLAMMER

GODE STUNDER
LITEN INTERESSE FOR
ANNET Å GJØRE

VI KAN FORT GLEMME
AT VI SOM REGEL
HAR MER Å MISTE

DET ER IKKE EN LØGN
SOM ER KALD NOK TIL Å FORSTÅ
DIN SANNHET UTEN ORD

DET ER LETT Å LESE
AT DET KOMMER
DE DYPT GJEMTE FØLELSER