skip to main |
skip to sidebar
En håndfull tid
en dag forbi
rester som et sus
av stille
bølgebrus
og en håpfull
sang
Ikke alle tar
farvel
Men jeg
står her
likevel
med
mange
flere
vers igjen
nå har
sangen min
tatt slutt
og ditt nærver
er blitt brutt
kan jeg
se deg
alikevel
mine
drømmer
vil jeg sanke
i bunnen
av en
tanke
Denne uro
er en vind
som trekker
mot et ukjent
landskap
denne uro
er en
kronglete sti
som ikke
forteller
hvor den
leder
eller hva
som skal bli
men
min uro
er en gnist
som brer seg
utover
å blir
en brann
til sist
i alt har vi
tilmålt tid
la min
uro
forbli
Når jeg
kjenner deg
er det
fordi
jeg
kjenner meg
og motstanden
som er så
tiltrekkende
fordi
den gjør
at jeg
føler meg
sterk
når jeg
står i mot
noe
fristende......