Jeg trodde jeg hadde fått dobbeltsyn,
men han representerte to personligheter.
Noen ganger var splittelsen tydelig.
Andre ganger ikke.
Var det kjærlighet, hat, ekstase, idealisme, glede eller depresjon, jeg leste
i hans beveglighet.
De merkuriske trekk var like fasinerende
som nordlyset.
Det var vanskelig å si hvor
virkeligheten sluttet og illusjonene overtok.
De grep hverandre for så å skille lag.
Det var nervøs energi som lå å knitret og glitret
rundt han.
Han, var rask og skiftende. Snakket fort med ordforrådet sitt.
Var utålmodig til
konservative, jordbundne mennesker. De som ikke
kunne bestemme seg.
kikket raskt rundt seg med sine skarpe trekk. Hvilte aldri
øynene for lenge på hverken
ting eller mennesker.
Øynene svepet over som
et hurtigtog.
Han var ivrig
og du følte en øyeblikkelig sympatisk
vennskapsutstråling.
Ei heller kunne han bindes til en bestemt mening.
Det ville også vært dumt å utfordre han til
en åndelig tvekamp.
Han kunne være ubehagelig satirisk og kunne sikkert
ha glede av å sette fast folk som tenkte for tregt.
Innimellom kunne han plutselig lyse opp
din nærhet, som en eksotisk fugl.
Ta et raskt overblikk og fly av gårde igjen
i motsatt retning, før du hadde mannet deg opp
til å si morn.
Jeg antar at en hver form for rutine
kunne få ham til å føle seg som en burfugl
med avklippet vinger.
for han hatet all form for monotoni og gjentagelser.
Han følte antageligvis at han trengte å skjule
sine virkelige motiver.
som en fisk har behov for å oppføre seg stikk
i strid med sine oppriktige ønsker.
Han kunne tvinne deg rundt lillefingeren.
Skrivingen var også en merkelig konstellasjon.
Han hadde en sakførers forsiktighet.
Fordi hans meninger kunne skifte fra den ene
dagen til den andre.
Han kunne selge is til eskimoer eller drømmer
til en pessimist.
Men det rare var at han lettere kunne bryte
sammen av kjedsommelighet enn
overaktivitet.
Til tross for at han var omgitt av mennesker,
delte han sine dypeste følelser kun med sin konstante
følgesvenn - sitt andre jeg.
Han var en fjær, et ekko av den blomst
som var tilknyttet han. Liljekonvaller..
Han vil være kald som metall, inntil han stopper - venter
og lytter til sine egne hjerteslag.
