DET FINNES IKKE LENGRE UNSKYLDNINGER
FOR TANKELØSHET
NÅR MAN ER MIDT I LIVET

Matematikk?

3 GANGER PÅ EN Å SAMME KVELD
1 GANG - OVERHØRER MAN
2 GANG - ER MAN OVERBÆRENDE
3 GANG - BLIR MAN FORBANNET Å SÅRET
DA BEGYNNER MAN Å LEGGE SAMMEN
ENKEL MATEMATIKK - EGENTLIG
NÅR MAN FÅR ØYNENE OPP

BLIR SUMMEN AV REGNESTYKKET FOR HØYT
SÅ STOPP FØR DET KOMMER FLERE SIFFER Å LEGGE TIL

ALT FOR MANGE PLUSS BLIR EN KRAFTIG MINUS

MINUS TØMMER SJELEN OG STOPPER FØLELSER I RENT SELVFORSVAR
OG AV GAMLE ERFARINGER......

Noora Noor - What man have done

DET ER DEN VONDE STILLHETEN
SOM STØYER MEST..............

JEG REISER ALENE av Ole Paus

jeg reiser alene jeg flyr over land og by
før kom barna med storken, men nå tar vi fly
jeg reiser alene jeg flyr over fjell og fjord fra mamma i sør til pappa i nord
og under meg er hele jorden der voksne og småbarn har et hjem
men hvis du spør meg om hvor jeg bor hen er det i SK305

vi reiser alene en flyvende barnehær
vi er utstyrt med bamser og en koffert med klær
og foran i flyet bor generalen
han fører alle barna fra hjem til hjem
og nede på jorden i terminalen står mamma eller pappa eller gud vet hvem

jeg reiser alene stjernene titter frem
de er ganske mange, men vi er flere enn dem
vi er så mange at du vil ikke tro det
og pørseren er min beste venn
også lander vi på en snurrende klode og spretter vi til himmels igjen

jeg reiser alene jeg flyr over land og by
før kom barna med storken men nå tar vi fly.

Dagens tankespinn.......

Noen mennesker har en stadig tendens
til å gi deg dårlig samvittighet.
En venn, kollega, bekjent eller foreldre
kan være ekspert på å gi deg skyldfølelse.
Noen er flinke med kroppspråk, andre ord.
Uansett er det noen som er gode på å manipulere.

Å være manipulerende vil si å handle bevisst og strategisk, men
også skjult.
Hensikten er å oppnå noe. Det kan være for å trykke ned noen og
føle makt. Det kan være behov for å ha styring, eller også få
utført tjenester eller annet.

så lenge manipulerende mennesker oppnår det de ønsker,
vil de fortsette på samme måte.

Når du sier eller viser at du får dårlig samvittighet eller skyldfølelse,
gir du dem næring.
Det kan være alt fra utsagn som "etter alt det vi har gjort for deg", "nei, jeg sitter nå her alene jeg" til til demonstrativ kroppspråk og mimikk som faktisk
appelerer til samvittighet fordi det har gjort det så klart, mentalt at du har ansvaret for smerten eller frustrasjonen han kjenner.

Man bør være mer oppservant overfor manipulering. Være flinkere til å svare på
en måte som alminneliggjør problemet.

Jo tettere bånd jo lettere er det å bli rammet av manipulerende adferd.

IKKE BIT PÅ KROKEN
Når noen beskylder deg for noe, bare for å gi deg dårlig
samvittighet eller simpelthen for å få makt over deg.
Overhør eller svar så kort og konkret som mulig.

IKKE BLI SINT
Selv om du koker. Prøv å kontrolere deg, ellers er det lett å få
makt over deg. Svar vennelig, bestemt og kort.

ALLMINNELIGGJØR
En måte å besvare bebreidelser eller skjulte bebreidelser på
er å allminneliggjøre problemet med svaret du gir.

IGNORERE
Å ignorere usanne beskyldninger eller bebreidelser i stedet for å gå
i forsvar kan være vanskelig men lurt.

AVSTAND
Er man stadig utsatt for angrep av noen bestemte
mennesker. Som påstår det bare vil deg vel, men allikevel klarer
å dukke deg. Bør og må man holde en viss avstand. Selv om det
ofte kan være fryktelig vanskelig.

FOLKEDIKTNING

Folkediktning strekker seg over mye. Det som fasinerer meg er litteratur som er blitt til i middelalderen eller sener, som ikke vi kjenner forfatteren til.

Denne litteraturen har mange sjangere. Eksempler på dette er: eventyr, sagn, ordtak, viser, stev, rim og regler.

Det har levd muntlig blant mennesker i flere hundre år, før den ble samlet.

Hovedarbeidet for å samle alt dett skriftelig, skjedde på mitdten av 1800-tallet.

Denne perioden blir kalt najonalromantikken.

Under nasjonalromantikken var det naturlig og vanlig å tenke at alle disse sjangere som ble skapt og ført videre mellom folk var selve ”folkesjela”. Det var den sanne, opprinnelige utrykket for folkets innerste tanker. I dag er det ingen som vil stå inne for det, men betegnelsen ”folkedikning” har blitt vanlig å bruke.

Den folkediktningen som som ble skrevet på 1800-tallet er vel den vi føler oppfyller betegnelsen. Men, folkedikning er mye mer.

Mye av den norrøne litteraturen har det samme i seg. Det gjelder mange tekster av nyere dato også, som vandrehistorier (moderne sagn), gåter, vitser, rim, regler, barnesanger, ordtak, arbeidssanger o.l

LIKHETSTREKK FOR FOLKEDIKTNING

I all folkedikning er forfatteren ukjent. Mye av dette har lokal eller nasjonalt preg.

Men handlingen, temaet, motiver og konflikter er vanligvis internationalt.

Det som også er vanlig er å blande mystiske, unaturlige, fantastiske hendelser inn i fortellingen.

Før tekstene ble skrevet ned har disse blitt fortalt muntlig, og forrandret litt på fra gang til gang dn har blitt fortalt. Historiene har blitt spredd på denne måten.

Det har vært de lokale fortellernes privilegie og tilpasse historien og forme stoffet etter visse mønstre.

FOLKEVISER

Nesten alle tenker på våre folketoner som noe nært og vårt eget. Vi tenker at disse tekster og melodier har dype røtter i norsk jord.Tar det som en selvfølge.

Men det kan hende at mange disse visene har kommet ”rekende på ei fjøl” og faktisk blitt tilpasset nye miljøer. Mennesker har flyttet mye på seg og den sosiale biten samt fritid har vært blandet med musikk og også dans.

Folkeviser forteller en historie, samtidig som den er formet som et dikt. I slike viser er det ikke plass til å male ut handlinger eller spessielle personligheter. Bare høydepungtene er med.Selv om visene utrykker et rikt følelsesliv, er personene kun typer.

Handlingene er sprangvis. Bare de viktigste episodene er med. Handlingen i sangen blir nesten som en tegneserie, og resten blir overlatt til fantasien. Episodene forteller om sterke følelser og stor dramatikk. Bergtaking, mord og vold, lidenskap og lidelse.

Det er visse likhetstrekk i visene slik at det skulle være lettere å huske utenatt.

Helten rir på ”gangar grå” og jomfrua ”går i rosenlund” og ”kjemmer sitt gule hår”.

1300-tallet var riddertid i Europa, her ble det festet, sunget og danset. Det ble diktet sanger om tapre riddere og vakre jomfruer. Folkevisene forteller om følelser og kjærlighet mellom mann og kvinne. De kan ofte være sørgelige, som kvinner som blir bergtatt av trollet, slemme stemødre og forbudt kjærlighet.

Kvinneviser fantes også. De handlet om menns toskeskap. Ektemenn som drakk, spilte terning og sloss.

Menn sang om hvor late, falske, sta, kranglete, forfengelige og troløse kvinner kunne være.

Men, folkeviser kunne også handle om smarte handverkere, dovne sjømenn, omflakkende kremmer, uredelige bønner, lure forrædere og onde fogder.

Vi skiller mellom 6 grupper folkeviser.

• Naturmystiske viser

Handler om møte mellom mennesker og det overnaturlige. Makt i naturen. Det handler ofte om huldre og andre underjordiske. Det er folketroen som er basert på gamle hedenske minner.

• Relgiøse viser/legendeviser

Religiøse viser handler om kristne tradisjoner og tro. Visene ble til i katolsk tid og har derfor endel helgenmotiver

• Historiske viser

Historiske viser har vi ikke så mange av i Norge. De handler om historiske personer eller politiske faktiske hendelser.

• Ridderviser

Ridderviser foregår i et Europeisk overklassemiljø og handler om uoppnåelig kjærlighet, Eller andre temaer som passet riddermiljøet. Dette er den største gruppen.

• Troll og kjempeviser

Disse visene finner vi bare i Norge og på Færøyene. Visene handler om troll, kjemper og helter. Heltevisene bygger på norrøne sagaer og har en sterk tro på sjebnen.

• Skjemtviser

Visene handler om å sette ting på hodet. Og å gjøre narr av mangt og mye.

Rent humoristiske var disse, og humoren kunne være ganske frisk. Skjemtvisene kunne rett som det var parodiere andre folkeviser.

Folkevisene har på samme måte som eventyr gitt underholdning og virkelighetsflukt. Samtidig har de formidlet moral og oppdratt folk. I tillegg har de hatt noe viktig da som nå, med musikk. Nemmelig at de har en sosial funksjon.

Det vanlige var å synge de sammen til kjede eller ringdans. Og sangene ble ofte ledet av en forsanger.

Fra 1500 tallet ble pardans og instrumentalmusikk mer normalt. Gamle tradisjoner døde ut. Untatt på Færøyene der tradisjonen er fortsatt levende. På 1900 tallet ble den gamle skikken med folkevisedans tatt opp igjen Norge.

HÅVARD HEDDE

Eg heiter Håvard Hedde og er så ven ein kar.
No vil eg bort og gifta meg og rydja meg ein gard.
Eg bur oppunder fjell,
og jenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell.

Eg heiter Håvard Hedde og bur oppunder nut.
No vil eg bort og gifta meg. Eg vi`kje ganga gut.

Garden han er liten, men skogen han er god.
Der heve eg to furor, og dei skal stå i ro.

Når borni dei vert mange og skuldi aukar på,
så høgg eg ned den eine. Den andre lyt eg stå.

Men når me verte gamle og kvar ska hava sitt,
så høgg eg ned den andre, og då er skogen kvitt.

Det var no ikkje undrands at Håvard totte vondt;
han reiste ifrå Lanjei den myrke haustenott.

Han reiste ifrå Lanjei, og då var jenta fest,
men det var med ein annan. Det hev han trega mest.

Melodien som er mest kjent i dag, er en gammel folketone. Den har likhetstrekk med 11. kyrie i den gregorianske messen, ifølge opplysning fra Wolfgang Plagge. Melodien, slik den står i blant annet "Norsk visebok" 1993, er en versjon som Hulda Garborg tok med i "Norske dansevisur" i 1920. Det finnes opptegnelser av andre melodier i Norsk musikksamling, Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo.

Slik heter det så romantisk i visa. I en rettssak på Agder i 1792 derimot innrømmer Håvard Hedde å ha kommet med denne trusselen om brann: "Det var bedre for Dig at laane mig Huus end at see Lue om Dig inden i Morgen". Håvard forteller også "… at han fra Ungdommen af har været ligesom forvildet, og skal nogle Gange havt Anstød af Raserie, især naar han har faaet formeget af stærk Drik".

____________________

Av og til er det slik at personer som omtales i folkedikting, kan dukke opp i gamle offentlige dokumenter i arkivene. I slike tilfeller er det spennende å sammenligne de muntlige og skriftlige kildene. Husker du visa om Håvard Hedde? Mange generasjoner av nordmenn har blitt kjent med karen som skulle ut og gifte seg. Antakelig har de aller fleste gjennom 1900-tallet lært og sunget visa på skolen eller hørt at andre har sunget den. På den måten er visefiguren Håvard Hedde kjent i hele landet.

Men vet du noe om den virkelige Håvard Hedde, som levde i andre halvpart av 1700-tallet? Livet til Håvard er nok lite kjent i dag, særlig utenfor Agder. Antakelig er det slik at de fleste nordmenn i dag ikke vet at Håvard har levd i virkeligheten. Nå kan alle få ta en kikk inn i kjendisens vanskelige liv – ei historie fra virkeligheten.

Kilder
Visa om Håvard Hedde ble trykt i Landstads folkeviser i 1853. Den ble også trykt i diverse sangbøker gjennom 1900-tallet, både til bruk i skolen og til folkedans. Opplysninger om den virkelige Håvard Hedde finner man i gamle dokumenter i Statsarkivet i Kristiansand.

Oppvekst
Håvard ble døpt i Valle i Setesdal i 1758. Familien bodde forskjellige steder i Setesdal for å livnære seg. I 1776 var det noen som anklaget Håvard for å ha hatt "en unaturlig Omgiængelse med en Koe". Både han og vitnene måtte forklare seg om hva som egentlig skjedde.

Ungkarsliv
I årene 1778-1788 var Håvard soldat i det råbyggelagske kompani. Det finnes militære ruller for dette kompaniet som bl.a. gir opplysning om soldatenes høyde. I dette tiåret kan Håvard godt ha blitt forelska i ei jente. "Han reiste ifrå Lanjei, og då var jenta fest", heter det i visa. Festermål var en avtale om ekteskap. Hvem kan jenta ha vært?

Straffesak
I 1792 ble Håvard Hedde arrestert i Tvedestrand. Håvard hadde kommet med trusler i beruset tilstand. Vitnene fortalte at han "skieldede og bandede" og "… ikke kunde gaae og var næsten uden Sandser". Håvard innrømte at det kunne nok "… hænde sig at han gav nogle onde Ord i sin Drukkenskab". Han hadde også gått omkring og tigget.

Familieliv
Gjennom 1790-årene var Håvard sammen med ei enke som het Åslaug. De fikk ei datter og to sønner. Dattera døde ung. Familien levde et omstreifende liv i Aust-Agder og Telemark. I 1802 døde Håvard, 44 år gammel. Den kjente folkelivsgranskeren fra Agder, Eilert Sundt, har omtalt Åslaug og Håvard.

Staut kar og drikkfeldig rekafant
Det inntrykket vi får av Håvard Hedde når vi hører visa, er kanskje litt annerledes enn det vi sitter igjen med etter å ha studert arkivdokumentene. Visa gir lett et romantisk inntrykk av en sympatisk ungkar som er på frierferd, og som har optimistiske planer for livet. I arkivene ligger det dokumenter som derimot vitner om en noe annerledes virkelighet.

Sønnene
Håvards to sønner ble også innblandet i rettssaker. Gjennom arkivdokumentene får vi fyldige opplysninger om det som skjedde. Sakene dreier seg om vold, tyveri, heleri og ulovlig salg av brennevin. Mye av dette stoffet har ikke vært kjent hittil. Den ene av de to brødrene, Torjus, må ha kjent stortyven Ole Høiland.

Etterkommere på 1800-tallet
Under arbeidet med kildene om Håvard og sønnene ble det til overs noen opplysninger om mange av Håvards barnebarn og oldebarn. Stoffet legges ut her i fall det kan være til nytte for nålevende etterkommere av Håvard og Åslaug. Kanskje du er en av dem, og kanskje du ikke er klar over det ennå?

http://www.arkivverket.no/kristiansand/smakebiter/kjente/hedde.html